Ingen god dag

Gårsdagens ironman gikk ikke som forventet.
Alle forsvant fra første svømmetak. Jeg så de nestsiste roet seg etter et par hundre meter, men klarte aldri å ta inn det tapte. Første 1800m svømte jeg mutters alene. Det var demotiverende å ikke holde føttene til bl.a Kinnegim, noe jeg vet jeg burde ha klart. Vi svømte 2 runder i Lake Monona, min lengste svømmetur siden IM-debuten i -06.

Fra svømmingen til sykkelen var det lang vei.. Vi løp bortover og opp i et parkeringshus, rundt og rundt opp til toppen. Inne i et teppelagt konferanserom lå posen med sykkelutstyret, derfra gikk det kjapt videre inn i et skifterom for så å løpe ut på p-plassområdet hvor syklene sto.

Sykkelløypa var relativt flat første 40-50min, men mange små veier og krokete svinger på gangstier. Gjennomsnittsfarten var etter 45min 17.4 miles/h. Inn i Verona og ut på rundløypen som vi syklet 2x begynte bakkene, noen korte og bratte, andre lange og bratte - alt på ganske dårlig asfalt. I starten var det ganske folksomt i løypene, men jeg hadde større fart enn de fleste av dem - i allefall på flatene. Etter 2.5t var snittfarten oppe i 21.5. Dette var bra. Fjorårets vinner hadde et snitt på 20.8. På andre runde var det knapt med utøvere. Jeg tenkte på en ensom sykkeltur i Maridalen.. farten gikk ned og endte på 21.0 etter siste runde. Da gjensto bare etappen tilbake til Madison. Derfra og inn var motivasjonen dalende. Det var varmt og jeg var usikker på hvordan løpingen ville gå. Det ble målt 85F og solskinn, litt mer vind utover dagen, men ikke veldig sjenerende.

Ut på løpingen var det ingen sprut fra første steg. Jeg så på km-tidene at dette ikke var dagen. Løypa er lett kupert, men alle svingene - over fortauskanter - inn på stadion - under gangbroer, gjorde løypa til en ikke typisk rask løype. Likevel trodde jeg aldri at ved å løpe hele veien, at jeg skulle "klare å løpe så sakte".

Ernæringsmessig gikk det som vanlig bra. 5 maximbarer med salt spiste jeg på sykkelen, sammen med en gel, 2L sportsdrikk, 1L recoverydrikk og 2L vann. I tillegg spylte jeg meg med vann 4-5x.
Under løpingen ble det en munnfull sportsdrikk og eller vann/cola på omtrent hver drikkestasjon (hver mile). I tillegg kastet jeg vann over hodet og tok is trøya + i hendene. Jeg var i balanse allerede 2t etter målgang.

Jeg kom i mål, det er bedre enn DNF :)
Hevnen blir søt..